Årets fugl for 2010 ble sandsvalen som Norsk Ornitologiske Forening valgte å sette fokus på.
Og her i Oppland oppfordrer vi dere til å se etter slike kolonier av sandsvaler og gi tilbakemeldinger om lokalitetene.
Pass også på at koloniene ikke blir rasert under hekketid ved grusuttak.
Kontaktperson. Jon Opheim tlf:90503706
Sandsvale er Årets Fugl i 2010
Av Tomas Aarvak
Sandsvalen er valgt til Årets Fugl i 2010 av Norsk Ornitologisk Forening, og den har i likhet med mange andre fuglearter i Norge blitt stemoderlig behandlet i en årrekke. Derfor har vi liten kunnskap om populasjonsstatus, noe som er bekymringsfullt fordi sandsvalen går kraftig tilbake i andre europeiske land.
NOF ønsker å sette fokus på denne arten som sannsynligvis er i tilbakegang også i Norge. Arten finnes vidt utbredt både i Eurasia og i Nord-Amerika, med unntak av Island (BirdLife International 2009). I Sverige var bestanden tidligere anslått til 100.000-200.000 par (Svensson m.fl. 1999). I 2003 var imidlertid sandsvalen riksinventeringsart i Sverige (gjennomføres av Sveriges Ornitologiska Förening), og urovekkende nok ble bestanden da taksert til maksimum 74.000 par (Bengtsson 2004). Det var en kraftig nedgang på tross av det tidligere usikre bestandsanslaget. I Norsk fugleatlas (Gjershaug m.fl. 1994) ble den norske bestanden av sandsvale anslått til 100.000-250.000 par, et enda mer usikkert anslag enn det gamle svenske. Også i Storbritannia er det påvist en kraftig nedgang. Der begynte nedgangen allerede på 1960-tallet, og har vedvart, med unntak av en ubetydelig oppgang på midten av 1990-tallet. I flere områder er bestanden redusert med mer enn 90% (Parkin & Knox 2010).
Sandsvalen trekker til Afrika, sør for Sahara (Bakken m.fl. 2006, Fransson & Hall-Karlsson 2008, Wernham m.fl. 2002), og det er overlevelsen i vinterområdene som sannsynligvis har størst betydning for populasjonsutviklingen (Parkin & Knox 2010). Men, tilgang til hekkeplasser i sandbakker, elvemeler og grustak har også betydning.
I forbindelse med Årets Fugl-aksjonen i 2010 ønsker NOF å gjennomføre en totalkartlegging av den norske hekkebestanden av sandsvale. I dette arbeidet er det et mål å oppsøke alle kjente og potensielle hekkeplasser for arten for å kartlegge:
- antall kolonier og geografisk lokalisering av disse
- registrere koloniens beskaffenhet (naturlig habitat/sandtak/annet)
- antall reirganger/aktive reirganger
- status for koloniene ift. forstyrrelser og potensielle ødeleggelser
Ved å kartlegge hekkeplassene for sandsvalene i Norge har vi et godt utgangspunkt for å kunne sikre dem gjennom hekkesesongen. Det er ofte ikke annet enn litt informasjon til maskinfører eller driftsansvarlige ved et sandtak eller et byggeanlegg som skal til for å forhindre at sandsvalekoloniene blir ødelagt av maskiner. Sandsvalene er paradoksalt nok avhenging av at sandtak er i drift for at de skal være attraktive hekkelokaliteter, og det gjelder å unngå at uttak av sand/masse skjer akkurat der kolonien ligger i løpet av selve hekkesesongen. Andre lokaliteter som tidligere har vært benyttet av sandsvaler, men som har blitt ugunstige på grunn av ras og gamle reirganger kan også enkelt restaureres ved å justere sandfasaden/helningsvinkel.
Følg med på NOFs nettsider for mer informasjon om Årets Fugl. En tema-artikkel vil også komme i marsnummeret av Vår Fuglefauna. PDF-kopier av relevant litteratur kan sendes per epost ved henvendelse til Årets Fugl (
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen
).
Hvordan står det til med sandsvalebestanden i Oppland?
Av Jon Opheim
Sandsvala er faktisk en av de artene som NOF, avd. Oppland har viet størst oppmerksomhet gjennom de seneste ca. 20 årene. I 1990 gjennomførte vi en fylkesdekkende kartlegging av bestanden der vi endte opp med ca. 3470 reirhull i bruk, fordelt på 32 kolonier i 13 av fylkets 26 kommuner. I 2004 fulgte vi opp med en ny og noe utvidet registrering. Sandsvala ble nå funnet hekkende på 44 steder i 19 kommuner, nå med et resultat på ca. 2 770 benyttede reir.
Når vi sammenlignet de kommunene som ble besøkt både i 1990 og i 2004 fant vi en bestandsreduksjon på hele ca. 30 %. Dermed er våre registreringer med på å bekrefte de dystre tallene fra andre europeiske land, for eksempel Sverige.
Dette forteller oss at sandsvala må vies større oppmerksomhet i årene framover, og framfor alt må vi gi den gode hekkemuligheter. Det sistnevnte er ikke alltid like lett når vi vet at den gjerne etablerer kolonier i aktive grustak. Som allerede nevnt av NOF sentralt kan mye oppnås ved å ta direkte kontakt med driverne av grustakene, som i mange tilfeller viser såpass hensyn at de tar ut masse andre steder enn der svalene har slått seg til for sommeren. Så spørs det bare hva som er igjen av egnete hekkeplasser når de returnerer neste vår.
De naturlige hekkeplassene for sandsvale har etter hvert blitt få, men i de nordre delene av fylket - hovedsakelig Dovre og Lesja - finner vi den fortsatt i noen naturskapte elvebrinker. I denne delen av fylket er det heller ikke uvanlig å finne mindre kolonier i torvtak, fortrinnsvis på gammel seterbebyggelse.
Vi regner med stor oppslutning omkring "Årets fugl" - og ønsker deg lykke til.